Forskning på biofeedback
Hva er biofeedback, og hvorfor forskes det på?
Biofeedback brukes til å måle kroppens fysiologiske signaler, som pulsvariasjon, temperatur og muskelspenning. Når disse signalene vises i sanntid, kan man lære hvordan kroppen reagerer på pust, stress og avspenning. Metoden har vært studert siden slutten av 1960-tallet, særlig innen psykologi, nevrovitenskap og fysiologi. Det europeiske og amerikanske fagmiljøet definerer biofeedback som en læreprosess der teknologiske målinger gjør det lettere å forstå og påvirke egne kroppslige reaksjoner (AAPB 2025).
Internasjonal forskning på selvregulering og HRV-trening
En stor del av dagens forskning undersøker hvordan biofeedback påvirker det autonome nervesystemet og prosesser som stressreaksjoner og fysiologisk regulering. Flere meta-analyser viser at HRV-biofeedback (HRV: heart rate variability), som kombinerer rolig pust med sanntidsmålinger av hjerteslag, kan styrke kroppens evne til å regulere stress (Goessl et al. 2017; Lehrer et al. 2020). Det er også publisert studier som peker på sammenhenger mellom biofeedback og faktorer som emosjonsregulering, søvnkvalitet og opplevelse av kontroll (Pizzoli et al. 2021). Disse studiene undersøker fysiologiske
prosesser og opplevd effekt.
Norsk forskning: Ti år med utvikling ved NTNU og St. Olavs hospital
I Norge har forskningen på biofeedback vært grundig og langvarig. Arbeidet startet med en meta-analyse i 2016 som undersøkte bruken av biofeedback for å redusere migrene hos barn (Stubberud et al. 2016). Deretter fulgte utvikling av tidlige app-prototyper som både vurderte teknologiens funksjonalitet, studier om brukervennlighet og hvordan sensorer fungerte i praksis (Stubberud et al. 2018; Stubberud et al. 2020; Ingvaldsen et al. 2021). Parallelt ble sensorteknologi testet opp mot standardisert klinisk utstyr for å sikre nøyaktighet i målingene.
Fra pilotstudier til en stor randomisert studie
Forskningen gikk gradvis fra utvikling og testing til pilotstudier som undersøkte hvordan hjemmebasert biofeedback kunne gjennomføres over tid som behandling av episodisk migrene hos voksne (Poole et al. 2025). Pilotarbeidet la grunnlag for en større randomisert studie, som ble gjennomført i 2024 med 286 deltakere. Studien beskrives i detalj i en publisert protokoll (Poole et al. 2025), og resultatene ble presentert på European Headache Congress i 2024. Funnene viser at app-basert biofeedback kan gjennomføres hjemme over flere uker og at deltakerne opplevde metoden som relevant og nyttig i hverdagen.
Deltakernes erfaringer støtter kunnskapsgrunnlaget
I kvalitative tilbakemeldinger beskrev mange deltakere at biofeedback gjorde det lettere å forstå egne stressreaksjoner. Flere opplevde det meningsfullt å se signalene på skjermen mens de trente. Deltakerne fortalte også at korte økter var gjennomførbare i en travel hverdag. Slike erfaringer samsvarer med internasjonal litteratur om hvordan sanntidsfeedback kan styrke læring i nervesystemet og fremme selvregulering (AAPB 2025; Nestoriuc et al. 2008).
En etablert metode i internasjonal faglitteratur
Biofeedback omtales i dag i oversiktsartikler, lærebøker og retningslinjer innen anvendt psykofysiologi. Flere ledende institusjoner, som Mayo Clinic i USA, beskriver metoden som et verktøy for å lære mer om egen fysiologi. Samlet viser forskningen at biofeedback er en godt undersøkt metode for å forstå og trene kroppens egne reguleringsprosesser. Cenli bygger videre på dette kunnskapsgrunnlaget ved å gjøre teknologien tilgjengelig som hjemmebasert treningsverktøy.
Referanser
AAPB. 2025. What is biofeedback. Association for Applied Psychophysiology and Biofeedback. https://aapb.org/
Goessl VC, Curtiss JE, Hofmann SG. The effect of heart rate variability biofeedback training on stress and anxiety: a meta-analysis. Psychol Med. 2017;47:2578-86.
Ingvaldsen SH, Tronvik E, Brenner E, et al. A Biofeedback App for Migraine: Development and Usability Study. JMIR Form Res. 2021;5:e23229.
Lehrer P, Kaur K, Sharma A, et al. Heart Rate Variability Biofeedback Improves Emotional and Physical Health and Performance: A Systematic Review and Meta Analysis. Appl Psychophysiol Biofeedback. 2020;45:109-29.
Nestoriuc Y, Martin A, Rief W, et al. Biofeedback treatment for headache disorders: a comprehensive efficacy review. Appl Psychophysiol Biofeedback. 2008;33:125-40.
Pizzoli SFM, Marzorati C, Gatti D, et al. A meta-analysis on heart rate variability biofeedback and depressive symptoms. Sci Rep. 2021;11:6650.
Poole AC, Stubberud A, Simpson M, et al. Biofeedback therapy using Cerebri for the
prevention of migraine attacks in adults with episodic migraine (BioCer): a randomized, wait-list controlled trial - the study protocol. F1000Res. 2025;13:775.
Poole AC, Winnberg IG, Simpson MR, et al. Feasibility of a 12-Week, Therapist-Independent, Smartphone-Based Biofeedback Treatment for Episodic Migraine in Adults: Single-Center, Open-Label, 1-Armed Trial. JMIR Hum Factors. 2025 Jun;12:e59622.
Stubberud A, Varkey E, McCrory DC, et al. Biofeedback as Prophylaxis for Pediatric Migraine: A Meta-analysis. Pediatrics. 2016;138:e20160675.
Stubberud A, Omland PM, Tronvik E, et al. Wireless surface electromyography and skin temperature sensors for biofeedback treatment of headache: validation study with stationary control equipment. JMIR Biomed Engineering. 2018;3:e1.
Stubberud A, Tronvik E, Olsen A, et al. Biofeedback Treatment App for Pediatric Migraine: Development and Usability Study. Headache. 2020;60:889-901.
